Om komponistene

Musikk av "Ballets konger" - om komponistene


Som landet for øvrig, har også Hedmark lange folkemusikktradisjoner. I uminnelige tider har det alltid vært en spillemann som kunne spille opp til dansfortrinnsvis på fele, men også torader trekkspill, med et stort repertoar av dansemusikk som han enten hadde skapt selv eller tilegnet seg på gehør slik det alltid har vært vanlig i folkemusikktradisjonen.


Men side om side med denne tradisjonen ble det på 1800-tallet et gradvis tydeligere behov for en annen type dansemusikk og med det en annen type spillemann/musiker. For i ballsalene i storgårds- og embetsmanns-miljøet som nå var i sterk fremvekst i Hedmarksbygdene, var ikke en enslig spillemann med sitt selvlærte repertoar, lenger tilstrekkelig. Nå skulle det danses nymotens kontinentale danser som polonaise, francaise, reinlender, vals og masurka. Dermed var grunnen beredt for en nyskapende dansemusikktradisjon på Hedemarken: musikk komponert av mer skolerte komponister og spilt av ensembler oftest bestående av fem-seks musikere – det som i ettertid har fått betegnelsen Hedmarks- eller storgårdsmusikk. Det er i dette musikalske landskapet Lars Hollo (1826-1902) og Oluf Melvold (1843-1897) fant sin plass både som komponister, fiolinister og ensembleledere. Deres popularitet og posisjon ga dem etter hvert tilnavnene ”Hedemarkens Strauss” og ”Østerdalens Strauss” – en helt naturlig assosiasjon med tanke på deres store produksjon av melodiøs og iørefallende dansemusikk som helt tydelig har hentet mange impulser og inspirasjon fra den wienerske ”valsekongen”. Samtidig hadde de med seg den lokale folkemusikktradisjonen som de hadde vokst opp med, og skapte dermed et tonespråk som forente disse forskjellige stilretningene på en gjenkjennelig måte og gjorde musikken og ensemblene deres særdeles ettertraktet. På Hedemarken og i Østerdalen var det Lars Hollo og Oluf Melvold som ble ”ballets konger”!


Lars Hollo


”Når han steg inn i ballsalen med fiolinen høyt hevet i venstre hånd, reiste folk seg langs veggene” – slik beskrives Lars Hollo av en sine medmusikere. Han var en stillfarende og beskjeden mann, ganske liten av vekst, men hans musikalske autoritet var utvilsom. Lars Hollo ble født i Fluberg i Søndre Land. Hans far var bonde og militær, men først og fremst musiker med eget ensemble som besørget musikk ved alle slags selskapeligheter. I 1853 flyttet familien til Midthollostua i Ringsaker. Lars Hollo var da allerede kjent som en dyktig fiolinist, og da han 25 år gammel bosatte seg i Hamar, var tiden inne for ham til å etablere sitt eget ensemble. Dette fikk nok opp gjennom årene en litt varierende besetning, men den vanligste var to eller tre fioliner, klarinett, piano og kontrabass. Hans vennlige og vinnende vesen gjorde at Lars Hollo og hanse ensemble var velkomne overalt der de spilte og ble betraktet mer som gjester enn som betalte spillemenn. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor stor Lars Hollos produksjon av dansemusikk var, men det er ikke urimelig å anta at han er opphavsmann til flere hundre dansemelodier. Mange av disse vil vi nok i dag oppleve som litt lettvinte leilighetskomposisjoner, mens andre hører til perlene i Hedmarksmusikkens skattekiste.


Oluf Melvold


Det siste tiåret av sitt liv fikk Lars Hollo en ”konkurrent” eller ny kollega i Hamar da Oluf Melvold i 1891 flyttet hit fra Elverum. Melvold var da for lengst vel etablert som fremragende fiolinist og komponist etter at han i 1868 kom tilbake til hjembygda Åmot i Østerdalen etter flere års musikkstudier i Christiania. Dette gjorde Oluf Melvold til en svært velskolert og teknisk dyktig musiker, noe både hans virksomhet som utøver og komponist bærer tydelig preg av. Det er nok ingen tvil om at de fleste av Melvolds komposisjoner hører til blant de aller beste i Hedmarksmusikkens tradisjoner. Av hans mellom 200 og 300 komposisjoner kjenner vi i dag til ca 120 danser. Olufs liv som musiker startet svært tidlig da han nærmest ble betraktet som vidunderbarn, særlig ettersom han var født blind. Under studietiden i Christiania tiltrakk den blinde, talentfulle bondesønnen seg mye oppmerksomhet, og ble ved en anledning invitert til slottet av kong Oscar II og begeistret ham stort med sitt fiolinspill.


Tilbake i Åmot og senere i Elverum befattet Oluf Melvold seg helt og holdent med det lokale musikkliv. Han komponerte og dirigerte kor og korps og startet snart sitt eget fem manns ensemble – ”Melvolds musikk” – som ved spesielle anledninger ble utvidet til 18 mann. Med dette ensemblet spilte han til dans i Østerdalen, i Solør og på Hedemarken.


Tollef Nielsen Mykleby


En god venn og kollega fant Oluf Melvold i Tollef Nielsen Mykleby (1844-1918) på Melgården på Deset i Åmot – bonde og skogeier, men med musikk og fiolinspill som en altoverskyggende lidenskap. Også Mykleby komponerte mange dansemelodier, og Melvold hadde ofte Myklebys danser på sitt repertoar. Lenger sør i Hedmark – i Odalen – var Per Hansen (1849-1926) en sentral musiker og komponist i et blomstrende musikkliv, mens Hans Bakstad (1824-1902) var kjent som Romerikes gjeveste spillemann.


Med denne CD-innspillingen har vi ønsket å bringe ”frem fra glemselen” noen av disse komponistenes mindre kjente og ikke tidligere innspilte dansekomposisjoner. Vi har derfor gått på leting i forskjellige arkiv og notesamlinger på jakt etter upolerte perler, og dem har vi funnet mange av! Og mannen som har polert de utvalgte perlene for oss – dvs. skrevet arrangementene for vår besetning – er Asmund Hellerud, en allsidig musiker og arrangør fra Biri med grundig kjenskap til de lokale dansemusikktradisjonene. Ziener-filharmoniens besetning skiller seg noe fra Hollos og Melvolds ensembler med vår bruk av trekkspill og gitar som harmonisk og rytmisk fundament i stedet for piano, men fortsatt preges klangbildet av fiolin, klarinett og kontrabass. Dermed kan vi si at Asmunds nye arrangementer helt og fullt tar vare på den autentiske stilen og karakteren i dansene samtidig som de tilfører musikken noen mer ”moderne” klanglige elementer. Repertoaret på ”Musikk av ballets konger” er bygd opp slik det var vanlig ved et ball på 1800-tallet med en innledende polonaise etterfulgt av en vals og deretter andre danser. Vi har valgt å avslutte med ”Farvel-vals” av Anders Sørensen (1821-96) fra Romedal, en av Hedmarksmusikkens mest kjente komponister og en av hans vakreste og mest spilte valser. Vår versjon av denne valsen er ført i pennen av Wollert Krohn-Hansen i et arrangement han skrev til bruk i en oppsetning av spillet ”Rakariva” i Kvennstuguteatret i Vallset i Stange kommune i 2009. Denne anledningen var for øvrig også utganspunktet for etableringen av Zienerfilharmonien da vi fortsatte å spille sammen etter å ha vært engasjert som musikere til ”Rakariva”. Med et bonusspor følger vi tradisjonen fra Hollo og Melvold som ofte komponerte en dans til spesielle anledninger der de spilte med en helt nykomponert vals av vår gitarist Halvard Bjørkås: ”Vals i lysekrona” skrevet til nyttårsball på Hoel gård på Nes i Ringsaker i januar 2015.